Franckenkorn - Frankenkorn (Vinterspelthvete)

Opprinnelse: Dr. P.Franck Planzensucht Oberlimburg

Opprinnelsesland: Tyskland

Omtalt første gang i litteraturen: 1994 (1995)

Handel: utbredt, besitter over 80%-90% av det totale speltmarkedet. Dette er den mest vanlige sorten benyttet i norsk konvensjonelt speltmel.

Opphav: Kryssning av (Rouquin (hvetespelt 12,5%) X Altgold Rotkorn (spelt 100%)) x Altgold Rotkorn(spelt 100%)

3,1% hvete/96,9% spelt

Moderne spelthvetehybrid, med moderne hvetegener. Foreldrene er kjent, med opplysninger om foreldrene sine. Sorten er sett på som UREN SPELTHVETE, da spelthveten Rouquin som er en av foreldrene har kryssningshistorie med avansert hvete. Naturen tillater ikke naturlige kryssninger mellom spelt og hvete, og Franckenkorn er derfor et unaturlig menneskeskapt korn. Dette er det mest benyttede spelthvetehybrid i produksjon av spelt både økologisk og konvensjonelt. Franckenkorn blir alltid markedsført som ren spelt uavhengig av hveteinnkryssningen da kornsorten klassifiseres som Triticum spelta som betegner en hexaploid speltplante. Franckenkornleverandører går så langt som å påstå at dette kornet er per i dag det reneste speltkorn på markedet, noe som ganske enkelt kan avkreftes sannheten av. Kun kunnskapen om sortsnavn på speltsorten man handler sammen med historien om kornkryssning og kornenes forfedre kan fortelle om hvete er innkrysset i den spelt man finner på markedet i dag. Forfedrene kan bekreftes med genetiske markører hvis man kjenner foreldrenes gener.

Matematisk utregning av hveteandel er kun en formel, og sier ingenting om det reelle antallet hvetegener i en kornsort som har hveteinnkrysning i sine gener mer enn 1 generasjon tilbake. Det er av 42 kromosomer i spelt og hvete 35 av dem som er felles, mens de siste 7 D-kromosomene som utgjør 16,67% av alle genene i kornet utgjør forskjellen mellom spelt og hvete. Det er også en matematisk mulighet for at alle de hvetegenene som opprinnelig fantes bak i kryssninghistorien kan bli båret videre uansett hvor mange ganger man krysser det med spelt igjen, da nye kryssninger alltid deler gener 50/50. Innvolverer man moderne genteknologi som tillater omkoding av korn uten den bakdel som kommer med uforutsigbar gendeling ved kornkryssningsteknologi, så blir mulighetene mer programmerbar. Moderne kornkryssning dreier seg om å hente nye gener man ønsker fra forskjellige kornplanter, og krysse disse inn i kornarter som allerede har ønskede egenskaper. Man kan si at det er som en tvungen evolusjon på samlebånd, og hvert år er det en ny kornsort som blir nr.1 hos de mest populære artene som er hvete, mais, ris og soya (soya er egentlig en belgfrukt, men samme utvikling skjer med denne som er med i de 4 store næringsmidlene).

Viktig er å nevne at den prosentmessige hveteandelen kun er en matematisk formel, og at den ikke har noe forskningsmessig støtte da man gjennom gjentatte ganger har prøvd å vanne ut hvetegenene i denne sorten. Hvor mye av de opprinnelige hvetegenene som er tilbake i Franckenkorn er ikke mulig å stadfeste. Når man analyserer gliadinet i denne sorten så viser resultatene at kornet har identisk gliadin med Rouquin, og at begge sorter faller i hvetegruppen. Det er kjent at hvetegliadinet har et protein som ikke finnes hos gamle kornsorter, og dette er mistenkt å stå bak mange av de problemer folk har med moderne hvete.

Franckenkorn ble første gang fremkrysset av en person som heter Franck, og dermed kom navnet Francenkorn. Noen steder opplyses det at Franckenkorn stammer fra området Francken i Tyskland, som ikke er riktig. Franckenkorn kan dyrkes i alle områder uavhengig av området Francken. Altgold som Franckenkorn er krysset med er en urgammle speltsort uten innkryssning av hvete. Rouquin derimot er en sort som er krysset mellom 2 laboratoriesorter, og med sine 12,5% hvetegener tilsier at spelten har vært krysset ganger med utgangspunkt i en hvetesort, og Franckenkorns hvetegener skal dermed ha blitt utvannet 5 ganger gjennom kryssning av labratoriekryssede speltsorter og til sist i 1994 krysset tilbake med den gamle speltsorten Altgold Rotkorn 2 ganger.

Tilbakekryssninger er en teoretisk umulighet, da man ikke har kontroll på genutvelgelsen, noe gliadinfrosøk på sorten bekrefter da den fremdeles bærer hvetegliadinet.

På tidlig 1900 tall var det utbredt å krysse kornsorter med hverandre. Det var i Europa viktig å bruke rene foreldreplanter, og man tok hensyn til fysiologiske virkninger på det nye kornet, mens amerikanerene hadde fokus på maksimalt utbytte.

Evolusjonen har selv stått bak mange mutasjoner i korn, noe som er årsaken til det store kornmangfold som har eksistert, og delvis enda eksisterer. Spontane kryssninger skjer også stadig vekk i naturen, og på begynnelsen av 1900-tallet så var det ikke vanlig at korn var sortert etter sort innenfor de forskjellige korntypene. Dette gjorde at gjerne mange planter med forskjellig genmateriale ble dyrket på samme åker. Dette økte i den tid mulighetene for spontane kryssninger betraktelig.

les mer her...

Tilbake til oversikt speltsorter...

til forsiden...